Om mappevurdering i skolen

Hvordan kan mappevurdering bli en positiv lærings- og undervisningsmetode?
Mappevurdering av digitale mapper er et sentralt og utfordrende tema for mange lærere. Målet med den digitale mappen er at den skal være et sted for læring og ikke en oppbevaringsskuff. For å nå dette målet er det viktig at elevene får brukt innholdet i digitalmappen sin i mange sammenhenger, og at innholdet også blir vurdert på en måte som fremmer elevens utvikling og læring.

For at mappevurdering blir en positiv lærings- og undervisningsmetode er det nødvendig at læreren bruker ulike vurderingsformer. Sluttvurdering i form av en tilbakemelding eller karaktersetting holder ikke. Det skal suppleres med underveisvurdering både gjennom daglig kontakt og i respons og veiledning i forbindelsen med innholdet i mappen. Hensikten med underveisvurderingen er at eleven kommer videre i arbeids- og læringsprosessen sin, samtidig som elevene stimuleres til å reflektere over egen læring.

Måten en lærer kommenterer eller veileder på er vesentlig. Elevene må få vite helt konkret om hvilke områder, deler eller momenter de mestrer godt og hva de eventuelt kan forbedre i arbeidsprosessen. Ønskede forbedringer hos elevene kan antydes forskjellig fra lærerens side. Eksempelvis kan det stilles retningsgivende spørsmål, henvises til nye kilder, henvises til viktige momenter i påforhånd gitt litteratur mfl. Dette krever både engasjement og vurderingskompetanse fra læreren.

Mine erfaringer med mappevurdering
Mine erfaringer med mappevurdering baseres først og fremst på vurderinger jeg får i forbindelse med innleveringsoppgaver som jeg legger inn i de ulike arbeidsmappene. Ofte dreier det seg om en skriftlig kommentar om mine faglige prestasjoner samt sluttkarakter ”bestått” eller ”på god vei”. Ved tilfeller ”på god vei” får jeg ofte innholdsrike veiledningskommentarer som hjelper meg i gang med videre arbeid med oppgaven. Jeg er fortrolig med denne type vurderingen som foregår på ClassFronter som er et lukket system.

Vurderingskriterier
Vurderingen må foreligge på grunnlag av forhåndsbestemte kriterier. Dette understreker også forskning om vurdering som trekker blant annet følgende moment for å få til en mer læringsstøttende og rettferdig vurdering: ”Nødvendig med klare eksplisitte kriterier, kriteriene må bli forstått og bli meningsfulle for deltakerne”(Fra forelesningslitteraturen). Vi som lærere må altså komme med klare vurderingskriterier som beskriver hvilke kompetanser elevene skal utvikle og måles i forhold til. Deretter må vi sikre oss at elevene har skjønt kriteriene. På denne måten får elevene et nyttig vurderingsredskap som de kan bruke både når de skal vurdere egne og medelevers prestasjoner. Det må også åpnes for at elevene, særlig på de høyere trinnene, kan være med og definere kriteriene.

Å komme med klare og hensiktsmessige vurderingskriterier kan by på utfordringer for mange lærere ettersom vi begynner å skrive med skrift, lyd og bilde. Sammensatte tekster forener flere uttrykksmåter og krever dermed en utvidet faglig- og vurderingskompetanse hos lærere.

Åpne contra lukkede nett
I undervisningssammenheng burde vi benytte oss av både lukkede og åpne systemer. Læreren må vurdere i hvilken situasjon det passer å bruke de forskjellige systemene.

Åpne nett som Blogg gir elevene anledning til å ”erfare hvordan datateknologien kan bidra til å stimulere det dialogiske læringsmiljøet, samarbeid, kommunikasjon og læring” (Karlsen m.fl.2005:34). Åpne nett og åpne digitale mapper er med på å skape mer aktive og involverte elever: Elevene får mulighet til å reflektere over og vurdere hverandres arbeid og på denne måten lære av hverandre.

For elever som er ikke vant til å dele kunnskapene sine med andre, eller elever med prestasjonsangst kan åpne nett oppleves som en utrygg læringsarena. Da er et lukket nett som Fronter å anbefale.

Kilder:
Hjørdis Hjukse: IKT og læring, forelesningskompendiet, Notodden 04.04.08
Karlsen Asgjerd Vea /Wølner Tor Arne: Den femte grunnleggende ferdighet, 1. utgave, Gyldendal Norsk Forlag AS 2006